Driftsbygninger og utstyr
14.mai, 2018
Svært mange norske pelsdyrgårder er etablert og drives som en del av et ordinært gardsbruk
På en pelsdyrgard er det som regel to typer driftsbygninger, en der dyra står oppstallet og en bygning for betjening av en del av de andre gjøremålene på gården.
Husdyrbygningen
For pelsdyra er det helt vesentlig at de lever tett opp til de temperatur og lysforhold som finnes ute i friluft. Derfor er husa enten helt eller delvis åpne, eller bygget som uisolerte haller. Alle oppholdsenheter for dyra har automatiske vanningssystemer med drikkenipler, så de har fri tilgang på vann hele året. I hus for mink vil det alltid være montert reirkasser til hver oppholdsenhet, slik at minken til enhver tid har tilgang til en lun liggeplass, for hvile og søvn. Både mink og rev har også liggehyller og i de fleste minkhus er hver oppholdsenhet bygget i to etasjer.
I revehus ser en ofte at flere oppholdsenheter er knyttet sammen med luker for gjennomgang fra enhet til enhet. Dette sammen med tildeling av aktivitetsobjekter for lek og tyggebehov, gir variasjon i oppstallingen og dyra får mulighet for lek og sosialt samvær i perioder der dette er nødvendig.
2-rekkers pelsdyrhus
Den tradisjonelle måten å bygge hus til pelsdyr på er i prinsipp å ha to rekker med oppholdsenheter på hver sin side av en midtgang med et felles tak over. Bygningene er ofte ca. 50 – 60 m lange og er som regel bekledd i hver ende med enkel panelkledning, mens hele langsiden av bygget er åpen. Se bildet under her. Dette kalles ofte for et to-rekkers hus. Dette kan også utvides til å omfatte fire rekker, med 2 midtganger. Se nedenfor.
Haller
I nyere pelsdyrgarder kan vi ofte se at 6, 8 eller 10 rekker med bur er bygget under samme tak i en større innkledd hall. Midtgangene mellom burene kan være støpt, og i nyere anlegg er ofte hele hallen bygget på en støpt betongplate. Dette er mye brukt i anlegg for mink, mens reveanlegg er oftere «tradisjonelle» to rekkers hus.
I haller er det vesentlig at det er sikret for god naturlig ventilasjon og hallene bygges uisolerte, og med rikelig med naturlig lys-innslipp, slik at dyra får både lys og temperatur så nær utemiljø som mulig. I hallene er det som regel et system for gjødseloppsamling og et rørsystem som fører gjødsla over i et gjødsellager.
Driftsbygninger
Normalt får gården tilkjørt ferskt fôr til dyra én til to ganger i uka, og dette fôret oppbevares i siloer, som det kan tappes fra etter behov. Siloene, fôringsmaskiner og annet utstyr til drifta plasseres gjerne i en driftsbygning like i nærhet av dyrebygningene. De gårdene som har store haller til dyra, har ofte fôrsiloene plassert i en ende av dyrehallen(e). Alt avhengig av gårdens størrelse og aktuelle oppgaver er driftsbygningene individuelt tilpasset drifta.
Utstyr
Mye av utstyret på en pelsdyrgard er lik det man finner i en gård for øvrig, med traktor, lesse-apparater, snø og grus-handterings utstyr, handverktøy m.m.
De fleste gårdene en eller flere fôringsmaskiner som de kjører ut og fordeler fôret til dyra med.
I revegårdene vil vi også finne rom i driftsbygningen som er tilegnet kunstig sædoverføring, med litt laboratorieutstyr.
De gårdene som pelser selv har en del utstyr i den forbindelse, som regel plassert i driftsbygningen.